Jeg går selvsagt ikke aleine på denna skolen her. Så selvfølgelig så har jeg noen medelever. De to jeg har blitt mest kjent med er Øystein og Karina.
Øystein den verktøysyke svalehalesinkende avstandsforelskede sykkelreperatøren fra Stavanger. Når jeg skriver dette her er de i London og heldigvis for meg eller så hadde de kilt meg til døde.
Men som sagt han er en verktøysyk mann. Merket er Lie-Nielsen, og da er det Lie-Nielsen. Ikke noe annet her i gården nei.
Svalehalesinken vil jeg si at han mestrer som en mester. Utrolig flink og nøye på det han driver med. Blir nesten aldri fornøyd samme hvor fint det er. Meeeeeen det hender og når han synes sjøl at han har fått det til får du høre det.
Avstandsforelsket. Skal ikke gå nærmere inn på det. Da blir det ikke bare kiling men noen kraftige slag også tenker jeg!
Så var det sykkelreperatøren da. Jobbet åtte år som sykkelreperatør så finner han ut at han skal begynne på treskjæring på Dovre. Make no sense to me.
Så var det Karina da. Hva skal jeg si?
Jo, en kristen vitebegjærende malingsekspert av en brasilianer.
Kristen ja. De som kjenner Karina vet hvor kristen hun er og det skal mye til for å vinne en diskusjon over henne når det gjelder religion.
Karina veit alt om alt. Spesielt kunst og arkitektur. Hver gang jeg kommer inne på rommet hennes er det 10 faner som er oppe på internett med forskjellige tidsepoker, kunst og andre ting. Ekstremt vitebegjærende. Vil vite ting.
Maling er som sagt et av hennes spesialfelt. Veit alt som må vites om maling. Bare spør Karina så finner du svaret.
Så var det hva en brasilianer gjør i Norge. For det første hun fant seg en mann som hun giftet seg med. De har bodd i Norge i tre år hvor hun gikk Design å Håndverk. Men denne damen har en baktanke med alt hun bedriver. Begynte på treskjærerskolen fordi hun skal bli misjonær og må lære bort håndverket sitt.
En som bryr seg så mye om sine medmennesker må du lete lenge etter.
Dere er fantastisk gode og snille mennesker begge to!!
Snakkes når dere kommer hjem!